Curling er slett ikke så vanskelig å forstå for en nysgjerrig TV-titter. Her er VGs lynkurs.
Hold musen i banen (eller trykk med fingeren på berøringsskjerm) for en demonstrasjon!
Curl betyr skru. En curlingspiller setter alltid curl på steinen, slik at retningen på steinen bøyer av til den ene siden etter hvert som steinen mister fart. Steinen curler mest på slutten.
Hvor mye steinen curler, avhenger av steinen og isforholdene. Det har – merkelig nok – ikke noe å si om steinen snurrer mye eller lite. Steinen vil curle omtrent like mye sideveis uansett.
I teorien er det ikke noe i veien for å sende steinen rett av gårde uten curl. Men da vil den vanligvis treffe en ujevnhet og begynne å snurre litt likevel, og da har ikke spilleren kontroll over hvilken retning den curler. Derfor setter spilleren alltid curl på steinen.
Hold musen i banen (eller trykk med fingeren på berøringsskjerm) for en demonstrasjon!
Kostingen foran steinen varmer opp isen slik at steinen glir bedre. Kosting kan faktisk gjøre at steinen går 3–4 meter lengre enn ellers.
Den ekstra lengden gjør også at curle-bevegelsen starter litt senere. Kosting kan gjøre at steinen akkurat smetter rundt en guard som den ellers ville smelt inn i.
Ingen er fast «soper» på et curlinglag. Hvert lag har åtte steiner, og de fire spillerne setter to steiner hver. Én spiller står i den andre enden og dirigerer spillet, den såkalte skippen. De to siste spillerne følger med steinen og koster hvis det trengs.
Skippen kan rope mye rart til kosterne, men de grunnleggende ropene er «Ja!» og «Wow!». «Wow!» betyr nei. Hvorfor roper man ikke bare «Nei»? Rett og slett fordi det kan høres veldig likt ut som «Jaaa!» i en bråkete curlinghall.
Hva ble resultatet av denne omgangen? Gjett først og hold musen i banen (eller trykk på skjermen) etterpå!
I slutten av hver omgang får ett av lagene poeng. Det laget som har den beste steinen, får poengene. Laget får ett poeng for hver stein som er bedre enn motstanderens beste.
Steinen må ligge innenfor sirklene – boet – eller i det minste berøre den ytterste ringen for å gi poeng. Andre steiner innenfor strekene er med i spill, men gir ikke poeng.
Laget som får poeng, må begynne neste omgang. Laget som ikke får poeng, får dermed fordelen av å ha siste stein i den påfølgende omgangen.
Det er lettest å ta poeng hvis laget har siste stein. På resultattavlen kan du ofte se at lagene tar poeng i annenhver omgang. Å ta poeng uten å ha siste stein, kalles å stjele en omgang.
Hvis ingen steiner ligger i boet, får ingen av lagene poeng. Det laget som hadde sistesteinen, beholder denne fordelen i neste omgang.
En kamp består vanligvis av ti omganger.
Gult lag skal sette sin andre stein. Hvilke steiner har de lov til å slå ut? Les teksten først og gjett. Hold musen på banen (eller trykk på skjermen) for fasiten!
Det er én eneste vanskelig regel du må lære deg i tillegg for å skjønne curling: free guard zone.
Regelen om free guard zone betyr at motstanderens guard-steiner er «fredet» under de første to steinene fra hvert lag. En guard er en stein som ligger foran boet, men utenfor. At steinen er fredet betyr at det er ikke er lov til å slå den ut av spill. Men det er lov å flytte den, og det hender det at spillerne prøver.
Fra og med lagets tredje stein kan man slå fritt på alle steiner.
Hensikten med free guard zone er å legge til rette for mer spennende omganger med flere steiner i spill.